torsdag 2. juli 2009

Begge terminalene på jobb

var ødelagt i dag. Det vil si: De virket, men du måtte vente 10 minutter og så få en underskrift av kunden.

"Unnskyld? Var det du som kjøpte noe for 41 kroner i sted?"
"Kanskje?"
"Ja, det var nok det. Jeg trenger en underskrift skjønner du."
"Åja. Hva om jeg ikke vil gi deg den da?"
"Nei, det ville jo vært dumt."
"Haha. Tulla bare. Klart jeg skal signere. Hahah..."
"He he he... "

Morsom type.

Dessuten snakka jeg engelsk til en som var norsk. Greit awkvard.

J: "Det blir sekstifem kroner"
Kunde (mumle): "hvor mye sa du?
J: "That's sixtyfive"
J:(innse hva han faktisk sa, og tenke: Oh, shit, han var norsk, hva sier jeg nå? )
J: (Rote en evighet med vekslepengene, og så plutselig slå over på norsk igjen)
J:"Værsågod!" (Stort påklistra smil.)

1 kommentar:

Ragnhild Bratsie sa...

"Dessuten snakka jeg engelsk til en som var norsk. Greit awkvard." Haha, jeg kjenner meg sånn igjen! Pluss at jeg snakket norsk til tyskere, og som skjønte meg helt fint slik at jeg fortsatte å snakke på norsk til dem. Baksnakking av "engelske" kunder på norsk; Ikke like populært(spesielt ikke når de er norske/danske)