onsdag 19. januar 2011

Oppsummering av første halvdel av Flygelederutdanningen. Et langt innlegg hvor det skrytes over hvor fett det er i USA og sånn

(Fotokredit: Mali, Johanna, Jon og Jon)

Først dro vi til Ørlandet hovedflystasjon og klatret på helikopter,

så kule ut utenfor flyhangaren,

spiste overraskende god mat i messa,

prøvde å skjønne noe av radaren og stripboardene i tårnet,

og beundret maleriene av New York, malt av 6. klasse på Brekstad Skole.


Etter en uke på Ørlandet fløy vi til Røyken Kontrollsentral og lærte mer om fly, AIP, downwind, flysport, fagforeninger og kommersiell flyving. JT dro til frisøren i Oslo.

mens Kristoffer brukte barbermaskina.


I slutten av september dro vi til USA.

Etter en uke på Hilton Hotel fikk jeg og Mali flytte inn i leiligheten vår, og morroa kunne begynne.

36 elever i samme leilighetskompleks ble raskt en sammenspleisa gjeng.




Og vi dro til Minneapolis for første gang. Under: En mellomstopp i tidenes skumleste tettsted: East Union(eller var det West Union, de lærde strides.)

Vi sjekket inn på første og billigste hotell, fornøyd med størrelsen på sengene, men ikke veldig fornøyd med at iPhonen til Trygve ble stjålet fra hans låste hotellrom.


Under: Et bilde av fornøyelsesparken inne i Mall of America. Skjønt, det står en sliten gjeng iveien.

Speillabyrinten var det definitive høydepunktet.

Og så sov vi hele veien hjem.


Vi lærte raskt at hvis man bestiller taxi til 18 stk kommer det bare en bil, men hei! 18 stk i en sjuseter? No problem!


Det var varmt i hele Oktober, og vi dro på fotballkamp.

Vi smiler, men Amerikansk Fotball er muligens verdens kjedeligste sport.

ingen god sport varer i mer en 90minutter.


Politet. Alltid tilstede for å avslutte en filmkveld eller etterforske en vannlekkasje.


31 gutter i klassen... Ekte menn allesammen. Se hvor barske de er da!


Brannstasjonen. Med høytaler på utsiden, så du kan ligge i senga di og høre på alt som foregår, herlig det.


Etterhvert ble vi flyinteresserte også, og utviklet en nerdete ATCinternhumor. Ramp to the Ramp.


Trygve, onsdagsloungens formann, prøvesmaker gløggen.


...


Kristoffer lagde frokost, tre søndager på rad. Mistet litt fokus en stund, men forrige søndag var han igang igjen.


8 timer dagen er vi på skolen

men pause hvert tredje kvarter de første fire ukene.

Morgenkaffe fra Loaf'n'Jug

Ryan Hall:

Klasserommet vårt:

og det beste med skolen: Praktisk undervisning. Under: Tårnsimulator.



I begynnelsen hang vi mye på Blue Moose, smoothie og 50 forskjellige typer øl på kran.

og vi spiste frokost på gjesterommet.


Jeg kjøpte rød ball


Vi lærte at hvis du inviterer mer en tre gjester kommer det mer en trettitre.

Vi kjøpte en nydelig bil.

og ble ofre for hobby nummer 1: Car blocking.

JT, Jon og Henrik ble så lei av at deres rosa bil alltid ble blokkert, så de tok en grei hevn mot 440: Vann og mel på frontruta, mikset med vindusviskeren som Sander skrudde på.


Middagsinvitasjoner fra naboene er vanlig. Under: Quiche på 140.


Vi lærte om flyinstrumenter, da er det greit å ha en pilot i klassen som kan forklare

Europeisk fotball, håndball og ski streames, men tidsforskjellen gjør at det kan bli ganske tidlige morgener.


Jeg ble så glad i polaroiden på kjøleskapet at jeg etterhvert kjøpte meg eget polaroidkamera.


Prøver hver fredag gjør det lettere å lese mer jevnlig, har for første gang i mitt liv skrevet ut en hel skrivebok.


men i helgene kan man koble litt ut, og for eksempel feire Halloween.




dra til en park i sentrum

sitte på kafe

eller late som om det er påske.


Sander og Kristoffers bursdagsgave til Heine:


Også har vi gratis medlemskap på treningsenteret, det blir fotball og volleyball flere dager i uka,

og styrketrening innemellom der.


Vi har et eget lag i universitetets fotballturnering,

men gutta spiller litt i hardeste laget for dommerens smak. Snittet ligger på fem utvisninger per kamp.



Så sint blir man når man taper i semifinalen:



Vi har lært å elske ishockey

Fighting Sioux spiller et steinkast fra leilighetene våre i nydelige Ralph Engelstad Arena.








Vi kjørte gjennom snøstormen til Minneapolis igjen


og denne gangen bodde vi på et fint hotell, hvor vi fikk morgenkåper og tilgang til boblebadet

vi dro på USAs største kjøpesenter på Thanksgiving. FAIL. Det var nemlig stengt og folketomt.


Da det nærmet seg jul dro vi på fin restaurant

Pyntet oss

og hadde julebord


Nyttårshelga ble tilbrakt i New York, her er Times Square, der var vi riktignok ikke på nyttårsaften. Den ble feiret i Brooklyn med nye venner, mye bedre enn å stå som sild i tønne og se en ball droppe.

Vi hadde snøballkrig i Central Park,

poserte villig for fotograf Mali

gikk over Brooklyn Bridge,

beundret juledekorasjonene utenfor Rockefeller Center

brukte opp pengene våre på god mat og drikke,

så frihetsgudinnen (den ekte fikk vi riktignok aldri sett)

og poserte med brannmenn.

Også hadde det snødd i New York, og jeg fikk derfor gleden av å tilbringe en natt på flyplassen i Boston.


Så ble det 2011 og det regnet fra røykvarsleren.


Daniel vil nok bli kalt Daniel Duppsko resten av karrieren,

men noen så heldigvis humoren i situasjonen.

Og med det avsluttes oppsummeringen.