Eli var hjemme en snartur i Trondheim. Og vi feiret med å dra til vårt gamle stamsted: 3B, et utested som som har tapt seg noe utrolig på de siste årene. Meget tvilsomt klientell. Men jeg møtte i alle fall igjen en gammel barndomshelt.
Jeg scorte voksenpoeng ved å servere blåbærpai istedenfor 123 Brownies, da Guro og Ragnhild tok seg turen ut på landet.
Vi spilte Ticket to ride, Settlers og Bohnanza til langt på natt.
Morsomste kvelden på lenge, med package deals og the voice på tven
Jeg jobbet på ferga for siste gang på en stund, så nå er jeg ordentlig arbeidsledig.
Siden både jobben og hjemmet mitt er mycket usentralt måtte jeg vente på Trondheim S i én time tidlig på morgenen, sammen med bare turister og rusmisbrukere, men ved siden av meg på benken lå det i alle fall en søt gutt og smilte:
Så dro jeg til Frøya på høstferie,
spiste ost og kjeks og bestilte tur til London.
Det som er så fint med å bo på landet er at det tar en halvtime å gå til butikken.
og at det er så mye fint å se på veien.
Da jeg kom hjem igjen hadde jeg glemt av å kjøpe inn til middag, så da måtte jeg gå en gang til. Denne gangen tok jeg med lillesøster, og et ordentlig kamera for å dokumentere det vakre livet på bygda.
Over: urbane Melhus.
Under: Melhus kirke.
Speilrefleksen er foresten rota bort i flyttelasset, så dere får ta til takke med familiens halvdodgy digitalkamera.
Det beste jeg visste da jeg var liten var å leke i bekker. Spesielt den bekken inne i Tusseløypa i bymarka.
Denne brua er faktisk inne i en privat hage. Tenk deg å ha en egen bekk i hagen da!
Hvis jeg blir rik skal jeg ha en bekk i hagen, og en allé:
Det er så langt til butikken at det til og med er satt opp en benk på halvveien, sånn at man kan hvile seg litt, eller bare sitte å se på at kornet gror.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar